Kvar morgon når eg
opnar sansane mot livet,
ramlar eit gråsvart bakteppe
ned og
stengjer utsynet
mot ein blå himmel,
på bakteppet står det
med store bokstavar
KRIG,
det utenkelege ordet
kastar myrke skuggar
inn i kvardagsrøyndomen,
får meg til å tvila
på krafta i blåklokkene
som strekkjer seg mot
sol og varme,
får meg til å ynskja meg
attende til dei vårdagane
me opna armane for å
famna voner, tru og
samhald og
eit bakteppe med
ljose fargar.