I gamle dagar, på den tida då eg kunne lesa i avisene at fjernsynet var på veg inn i kvardagslivet til dei som hadde råd til det, forstod eg det slik at berre viktige, kloke og flinke folk fekk sleppa til i denne fjersynsruta. Nokre tiår seinare, då eg i vaksen alder kom i nærkontakt med mediet, var eg ikkje fullt så overtydd om at ein plass i fjernsynsruta var identisk med visdom, kunnskap og klokskap. No har eg kome til at vilkåret for å få koma til i fjernsynet er at kunnskap og visdom bør vera fråverande. Berre høyr på dette: eit alvorleg og taleført eksemplar av manneætta fortalte og demonstrerte i praksis korleis bokhyller tek seg mykje betre ut når bokryggane vert snudde inn i hylla. På den måten vil bok-opningane lysa i mot deg, alle nesten like og heilt anonyme. Kanskje vil du leggja merke til dei bøkene som du har opna ofte, fordi dei vil vera litt meir breispora enn dei bøkene som står der ulesne, samanknepte og smalspora.

Folk som kjem på slike formastelege idear, må ha eit overutvikla ynske om å verta lagde merke til fordi dei er stuttenkte. Dei kan aldri ha forstått at med bokryggen visande inn i rommet kan me som likar bøkene på grunn av innhaldet, raskt finna ut kven som har skrive boka og kva ho heiter. Me kan setja opp bøkene i alfabetisk rekkefylgje etter etternamnet på forfattar, ja, til og med etter førenamnet, om me vil vera litt sære. Ei heil yrkesgruppe, bibliotekarane, er avhengige av å kunna identifisera bøker rask og effektivt for å kunna hjelpa oss som stendig er på leit etter nye, spennande bøker. Det er ikkje lett når bokryggane står inn i bokhylla. Slik plassering er å senda bøkene inn i absolutt anonymitet. Det er å plassera bøkene bak fram.

Eller, stopp no litt! Kanskje er det slik at å plassera bøker med bokryggen visande inn i rommet er å setja bøkene bak fram? Til vanleg reknar me vel det slik at ryggen er baksida, medan opningar ofte er plasserte på framsida. Slik sett er bokryggen å rekna som ei baksida. Det kan difor henda at nokre få individ har fått ei form for høgare innsikt og «sett» at me i alle år har sett bøkene bak fram i bokhylla. No vil dei ha slutt på at bøker lever tilværet sitt bak fram i bokhyller. Til vanleg er eg positiv når nokon viser meg nyvinnande kunnskap. Denne gongen er eg likevel heilt sikker på at me og bøkene har eit mykje betre og rikare samliv når bøkene står bak fram i bokhylla. Det finst ting i livet som skal levast bak fram.