I huset høyrest
kvardagssteg i trappa,
stega søkjer seg fram
i gangar og rom
hender legg seg
rundt dørhandtak,
dører går opp,
dører går att
det er berre
mine steg,
det er berre
mine hender,
det er berre meg
no
– men berre er meir
enn ingenting.
Eg vandrar rundt
i eit aldrande
livshus
finn trapper
finn kott
finn krokar og krær
ser meg rundt i
små og store rom
hugsar best dei romma
der eg måtte lyfta beina høgt
for å trø over
dørstokkane
dørstokkar fyller huset
med liv og von.
This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.