Det er lov å ha tunn hud
over sorga
som slo inn i kvardagen
for lenge sidan.
Det er lov å finna glede
i alle dei augneblinkane
som legg ljose fargar
inn i sorga.
Det er lov å prisa alle
stunder
der livet utfaldar seg
på trass.
Det er godt å stryka over kinnet
på eit annleisliv
der gleda vermer
alle som kjem nær.
Kvar morgon når eg
opnar sansane mot livet,
ramlar eit gråsvart bakteppe
ned og
stengjer utsynet
mot ein blå himmel,
på bakteppet står det
med store bokstavar
KRIG,
det utenkelege ordet
kastar myrke skuggar
inn i kvardagsrøyndomen,
får meg til å tvila
på krafta i blåklokkene
som strekkjer seg mot
sol og varme,
får meg til å ynskja meg
attende til dei vårdagane
me opna armane for å
famna voner, tru og
samhald og
eit bakteppe med
ljose fargar.
This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.
