Fyrst kom krigsbileta av gråtande barneandlet,
dei slo hardt,
rett i mellomgolvet,
skapte kjensleskreder av
fortviling, hjelpeløyse og
sinne,
so kom tala,
aukande tal på drepne, såra, flyktningar,
tal på alt elendet
som fylgjer med krig,
talblinde strevar me med å fatta
all øydelegging og
liding,
all meiningsløyse som
fyller verda når
maktgalne despotar
ikkje bryr seg om
menneskeverd og likeverd.
Godt verna i vår steinrøys
av verda
lever me dei vanlege
liva våre,
litt talblinde,
men ikkje kjenslelause.