Ord er aldri reine,
er aldri tomme,
smyg seg fram
i hopetal,
møter andre ord,
fer vidare,
skuvar,
knubbast,
kolliderer,
sårar,
gleder.
Ei hende gong
møtest ord og handling,
får kjenslestrenger
til å tona.
Utan ord var det meste
ingenting,
handling var berre
fakter.
Draumen om
å høyra dei
usagde orda
gjev famlande forsikring
når uvissa rår,
formar stadfestande bodskap
når forvirringa trugar,
sender bølgjer av voner,
men alltid følgde av eit
«kanskje».
Best er usagde ord
når dei vert sagde
før nokon oppdagar
at dei er
usagde.
This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.