Dei kjem av seg sjølve,
dei gråe håra,
litt etter litt,
ubedne;
lette å oversjå
den fyrste tida,
desse gråe tustane som
tyt fram, trengjer seg inn
i synsfeltet
når ein passerer
spegelbiletet;
somme tyr til farging,
hektar seg fast
i fortidsbiletet,
slik ein skulle
ha vore,
alltid;
treng ikkje fysiologisk forklaring
på kva som skjer,
nok å vita
at livet må levast
for å få
grått hår.