Dei blafrar så lett,
desse fargerike
haustlauva;
deler fargespel
med den som
ensar.
Dei fell til slutt,
desse fargerike
haustlauva;
svevar fjonlette
ei kort stund.
Dei legg seg som fjører,
desse fargerike
haustlauva;
finn seg ei seng
på doggvåt mark.
Dei seier ingen ting,
desse fargerike
haustlauva;
dei berre er, svevar og fell,
vert omforma til jord.
Dei har ei von,
desse fargerike
haustlauva:
det må koma ein vår
med sevje, knoppar
og eit liv i grønt.