PC-skjermen prøver å fanga
merksemda mi,
prøver å få meg til å fylla
det tome skjerm-arket med ord,
skriva noko meiningsfullt
lett å finna på mange andre gjeremål
enn å skriva noko på skjermen,
mykje interessant å lesa,
mykje å fundera over
det var enklare før,
når nokon venta
på formuleringar,
hadde sett eit tidspunkt,
no er det berre eg
som trur at eg vil
skriva noko
ingen merkar at
det ikkje kjem tekst
på den blanke skjermen,
berre eg,
og eg lever godt
med blank skjerm.